Nedre Abbediengen villakvarter - hageby fra 1924
Området ble skilt ut fra Abbediengen gård som opprinnelig var klostergods under Hovedøya kloster; senere lå den under Bygdøy kongsgård.
Reguleringsplanen er fra 1924, og består av 13 tomannsboliger og 1 enebolig. Bygningene er tegnet av arkitektene Carl Linthoe og Fin Wollebæk.
I 1931 ble det bygge to tilgrensende hus inspirert av den første utbyggingen, disse ble tegnet av arkitekt Wiese-Opsahl.
Hagebyen ble klassifisert som «Boligområder med bevaringsverdi" av Plan og Byggningsetaten i 1995, og Norsk institutt for kulturminneforskning har omtalt bevaringsverdien av området rapporter i 2016 og 2024. Eiendommene Abbediengveien 4, St. Edmunds vei 45, 47, 49 og Harbitzalleen 51 og 53 er på Byantikvarens gule liste.
Flyfoto fra 1937, hentet fra NIKU rapport
Norsk institutt for kulturminneforskning har uttalt at "Området ble utformet i et helhetlig overordnet plangrep – som ble videreført ned på detaljnivå i arkitekturen. Organisering av bevegelseslinjer, bebyggelse og hager ble utformet i en gjennomtenkt komposisjon, med karakteristiske trekk fra 1920-talls hagebyutforming og nyklassisistisk byggekunst(empire).
Hagebyen er et representativt eksempel på hvordan en hageby i sin tid ble utformet og er spesielt interessant i sin størrelsesorden og på grunn av de stedlige utfordringene. Nedre Abbediengen hageby har stor grad av opprinnelig preg og området representerer et sjeldent eksempel på en mindre hageby planlagt i et interessant helhetlig grep inspirert av datidens boligpolitikk og byplankunst."
Gjennom årene er det bygget nye hus i hagebyens randsone.
Det har også vært forsøk på utbygging av blokker og småhusbebyggelse i Abbediengveien.
NIKU-Rapport: Nedre Abbediengen villakvarter - hageby fra 1924
